MASTER PROJECT AUTUMN 1-research
What is the function of a folk story/myth ? how are modern folk stories created? are they the popular stories that keep coming back (and therefore get remembered and passed on?)- FROM THE NATURE AND FUNCTION OF MYTH. E.O JAMES
- The essential function of myth is to validate and justify, conserve and safeguard the fundamental realities and values, customs and beliefs on which depend the stability and continuance of a given way of life.
- Myth and ritual function to promote social intercourse and security, to maintain and establish tradition as a living reality within the milieu of primaeval tradition as a consolidating dynamic.
- By grounding the established order in a mythological supernatural reality stability is given to the socials structure and religious organisation, and a scared authority is provided for the things done and believed.
- The function of myth in short is to stabilize the existing regime, to afford infallible precedents for practice and procedure, and to place on an unassailable foundation the general rules of conduct, traditional institutions and the sentiments controlling social behaviour and religious belief.
- The seasonal sequence of ploughing, seedtime and harvest, of lambing and shearing, together with the crises of the human cycle of birth, marriage and death, were integral elements in their everyday life and its occurrences constituting their essential culture and determining their way of life, thought and behaviour.
TO DO :
check for more recent sources, this one dates from 1957 and even if some of it can still be valid/credible I don’t like the way they write (primitive societies etc...)
MASTER PROJECT AUTUMN 1-research
LAV RESEARCH -Notes on uses, characteristics, meanings, etc... Notes from - Biology Discussion online forum -
- Lav used as food for humans. traditionally used as emergency food at the end of winter when the larder was empty (Høeg, Planter og tradisjon, p...). Used today as curry powder in india, vegetable in Japan, making bread in Egypt, preparation of chocolate and pastries in france (unverified, taken directly from article).
- eaten by different animals (reindeer, snail, caterpillars, slugs, etc...) (unverified)
- used as fodder for horses, cattle and other farm animals (unverfied)
- contains polysaccharide called lichenin, which has medicinal properties, together with some other astringent substances. was used to cure tuberculosis, epilepsy, jaundice, etc... today used in some antibiotics and anti-septic creams.
- some lichens were used in tanning industry to make leather
- others are used in brewing beer and distillary
- others in preparation of dye to colour (traditionally to colour wool).
- ecological importance of lichen : helps in creating soil for plants to grow on rocks (for rock vegetation, lichen grows on rock, then dies on rock. mixes together with rock particles to form thin layer of soil to allow plant to grow on rocks).
- ecological importance of lichen: purifies the atmosphere from radioactive substances (and other harmful substances?)
- ecological importance of lichen: used as pollution indicator, are very sensitive to air pollutants, some can tolerate more than others.
Notes from- ‘Lav, høyt og lavt’ Hans Riddervold
- description/definition of lav: a double organism of algua and mushroom. ‘Lever it et uløselig og gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, en symbiose. soppdelen sørger for vann og næringsstoffer, mens algene som inneholder klorofyll kan utnytte lysenergien til å bygge opp organiske stoffer av karbondioksid. Biologene sorterer lav vanligvis i tre grupper: skorpelav, bladlav og busklav. Skorpelav gror på stein, fjell og liknende underlag og er oftest festet hardt på underlaget. Den andre gruppen er bladlav. Denne er vanligvis løst festet til underlaget og ofte lett å løsne fra dette. Den tredje gruppen er busklav (...) den vokser gjerne opp fra marken, eller hengende med rik forgreining.’ ( p2)
Noteworthy Lav - see link here for detailed notes from Rolv Hjelmstad
- Dialog with Rolv Hjelmstad on email, information on his sources:
‘Ei bok som jeg har i bokhylla som dreier seg om virkestoffene i ulike lavarter er: Branislav Rankovic (editor): Lichen Secondary Metabolites. Bioactive Properities and Pharmaceutical Potential. Springer International Publishing Switzerland 2015.
Ellers er jo boka «Planter og tradisjon» av Ove Arbo Høeg et sentralt verk når det gjelder folkelig tradisjon og bruk av planter (også lav) i eldre tider.’
MASTER PROJECT AUTUMN 1-research
USES OF THE FOREST- in the past
taken from podcast from radio france- ‘Histoire du Monde Vegetal’ -
https://www.radiofrance.fr/franceculture/podcasts/le-cours-de-l-histoire/dans-la-foret-lointaine-le-moyen-age-nous-fait-coucou-4563579
‘Le Cours de l’histoire’ podcast by Xavier Mauduis, ‘Histoire du monde vegetal’, with:
- Andrée Corvol-Dessert Historienne, directrice de recherche honoraire au CNRS, spécialiste de l’histoire des forêts
- Alice Laforêt est archiviste-paléographe et conservatrice des bibliothèques
- Charles Viaut est ATER à l'Université de Poitiers, archiviste-paléographe et docteur en histoire et archéologie médiévale.
The forest in the Middle Ages is primarily a space for nourishment. Transformed by humans who encourage the growth of the most needed species, the forest is designated for hunting and grazing. "It's a very different forest from the one we know today, as the presence of heathlands is extremely important. The mountains are bare, the great forest of the southwest does not exist. It's a forest that people know well because they exploit it to create cultivated plots, to gather from trees, and to obtain game," describes historian Andrée Corvol. "Its main function is not to produce large timber as today, but to contribute to the food of humans and animals."
"If there is a boundary, I would say it's not so much between the wild forest and the world of humans, but rather between the lord's forest and the peasant's forest," clarifies historian Charles Viaut. "The hunting park is a fully constructed and delimited environment, sometimes by walls, to establish a clear boundary between a forest dedicated to an activity where animals are freely released, including prestigious or foreign species like fallow deer, and a different, less tree-rich forest exploited by peasants."
The tree is an indispensable resource. Used for firewood or construction, it serves both in everyday life and in constantly developing craftsmanship. "The ancient forest is based primarily on deciduous species that regrow from stumps, as when residents create cultivated plots, they lack the technical means to remove stumps," explains Andrée Corvol. "A number of large, spaced trees are left to allow grass to grow for livestock feed."
As a true place of knowledge, the forest deepens medical and scientific understanding. Illuminations of plants and trees adorn herbals or encyclopedias.
"The plant species described are not necessarily those of the actual forest. In herbals and encyclopedias, we find plants that do not grow at all in medieval Western Europe, but which are known to compilers from their ancient sources, like nutmeg or palm trees. There are also marvelous species alongside very real trees," observes historian Alice Laforêt.
The medieval forest is not just about economic or scholarly exploitation; it also feeds the imagination of the surrounding populations. A place full of mysteries and legends, the forest inspires many troubadours.
see transcript in french here.
TAKEN FROM NEWSPAPER ARTICLE https://www.forskning.no/miljo-skog-skogbruk/er-vi-i-ferd-med-a-glemme-hvordan-skogen-egentlig-ser-ut/1783956
written by Elise Kjørstad and Marte Dæhlen
with : Mikkel Soya Bølstad, Mikael Ohlson, Anne Sverdrup-Thygesen.
– For cirka 6000 år siden begynte vi for alvor å avskoge og lage et mer åpent landskap. Dette henger sammen med at vi begynte å dyrke korn veldig tidlig, sier Mikael Ohlson ved NMBU.
- Nordmenn eksporterte trærne først på 1300-tallet, i første omgang til Tyskland, England og Nederland.
– De fineste trærne forsvant for flere hundre år siden, sier Ohlson.
- Den gamle hogstformen gikk for det meste ut på at man plukket ut de største og fineste trærne.
- På begynnelsen av 1900-tallet var det derfor svært få store trær igjen i Norge
- Skogen var i så dårlig forfatning at folk ble bekymret.
– Det var bare småpjusk igjen, sier Ohlson.
- Da begynte en storstilt dugnad om å bevare skogen. Det ble plantet trær i stor skala.
-Fra 1940 begynte man med den moderne formen for skogbruk som kalles bestandsskogbruk. Da hugges nær alle trær på en flate og en ny bestand plantes eller frør seg til selv.
- Den nye måten å drive skogbruk har bidratt til at vi i dag har mye mer trær enn for 100 år siden.
-Fra en glissen og uthogd skog, vokser skogen som bare det, og det hogges mindre enn det kommer nye trær til.
-Samtidig har det moderne skogbruket med flatehogst hatt stor påvirkning på hvordan skogen ser ut og på artsmangfoldet, bekrefter Ohlson.
-Når trærne blir gamle, får de andre egenskaper, sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er professor i bevaringsbiologi ved NMBU.
– Akkurat som oss mennesker, blir trær litt rynkete og rare. De får partier på stammen der barken er død. De får kuler og klumper.
- Slike trær er viktig for en del av artsmangfoldet i skogen, foreller professoren.
- Forskjellige sopper vokser fram og begynner nedbrytningsprosessen. Sprekker og hull blir til leiligheter for insekter. Kresne lav-arter vil bare henge på gamle tregubber. Fugler kan plukke småkryp fra oldingene gjennom vinteren.
- Når treet omsider dør, kan det stå å forfalle i mange år. Kanskje faller barken av, og nakne, vridde grener står igjen.
- Eller treet velter. Stammen blir et matfat for sopper og insekter.
USES OF THE FOREST- today
- more recreational uses for people today. at least in the western world. - China (according to Arys): were taught to fear the forest from young, so very little link to the forest (bad things happen in the forest)
- trinidad: it’s hot and there are all sorts of animals that are harmful in the forest, not to mention people who grow illegal stuff and you don’t want to get across that otherwise you could get shot.
- but there’s still a massive land and forestry industry, in Norway (but also all over Europe). there are very few old forests (Urskog) left, forests that are left alone, most are exploited for material (firewood, building material, etc...)
to look into/research:
- I stedet gikk jeg i gang med en slags forsvarstale for skogbruket, for vi trenger tømmer. Og skal vi ha tømmer, må vi hogge. Jeg stoppet der, for det blir fort innviklet, dette med skogen i Norge, litt sånn høna eller egget; hvor skal man starte, hvor skal man fortsette?
-knapt finnes skog som ikke har vært hogd i Norge
-det er forskjell på hogst, for der man før i tiden tok ut trærne enkeltvis eller gruppevis, slik at det fortsatt stod igjen skog, er det i dag snauhogst med store flater som gjelder.
-andelen skog som aldri har vært flatehogd, blir mindre og mindre, år for år, og at forskere tror store deler av denne skogen, som er så viktig for mange arter, kan være vekk om få tiår om vi ikke gjør noe.
-trærne kommer tilbake, men det er ikke sikkert at alle de tusenvis av artene som levde i denne skogen, før den ble hogd, kommer tilbake. For trær er ikke bare trær. Trær er unge trær, gamle trær; det er levende trær, og det er døde trær og alt imellom.
-0 og 120 år før den blir hogd igjen.
-for grantrær kan i spesielle tilfeller bli over fem hundre år gamle, furuer nærmer seg sju, kanskje åtte hundre og eiketrær hele tusen år
-1122 av artene som står på Rødlista, oversikten over alle truete arter i Norge, er arter som lever i skogen, arter som står i fare for å dø ut om vi ikke sørger for at det blir bedre leveforhold for dem
-ansvarsfordelingen mellom myndighetene og skogbruksnæringen, om det Norges Skogeierforbund kaller «frihet under ansvar». Vi har et mattilsyn som skal fremme miljøvennlig produksjon innenfor landbruket og oppdrettsnæringen, men vi har ikke et skogtilsyn som holder øye med hvordan det står til i skogen. I Norge er arbeidet med å ivareta alle artene i skogen i stor grad overlatt til næringen. Det er næringen selv som kartlegger og setter til side viktige livsmiljøer i skogen før hogst, og det er næringen som i stor grad bestemmer hvilke miljøhensyn som skal tas under selve hogsten, eller hvilke skogområder som skal tilbys til vern.
-der de som tjener penger på noe, er de samme som skal holde seg selv i ørene
-or det er noen andre som også passer på, et korps av frivillige som bruker fritiden sin i skog og mark på å finne ut hva som faktisk finnes av arter i skogen, og som sier ifra dersom de kommer over hogster som ikke er bra. En slags gammelskogens vaktbikkjer. Folk som blir jublende glade over å finne sjeldne sopper på undersiden av morkne, mosegrodde trestammer.
TAKEN FROM BLOG: https://mikkelsoyabolstad.no/2020/09/03/i-skogens-dype-stille-ro/
see notes from excerpt here.
- DISCUSSION WITH TOM ZAHL PEDERSEN IN DECEMBER - natur- og friluftsforvalter, Nesodden kommune.
- BÆREKRAFTIG SKOGBRUK I NORGE -
- read up on forord etc.. and maybe take contact with : Norwegian Institute of Bio-economy Research, Norsk Institutt for naturforskning, Milødirektoratet
- I’m aware that some of these might have a problem with other people I’m hoping to talk to, and vice-versa, but surely that’s just as good, to have as many perspectives as possible?
- https://skogbruk.squarespace.com/bidragsytere
MASTER PROJECT AUTUMN 1-research
POLITICS AND THE FOREST
https://www.occrp.org/en/investigations/environmental-investigations-prompt-killing-and-silencing-of-journalistsAccording to Mikkel Soya Bølstad there is no mattylsinet-equivalent for management of forests in Norway. which leaves room for corruption and mismanagement. and what about the protection of forests (’verning’ of the forest)? and all the associations that rely on volunteers, that are financed by these different organisations?
- EG: ‘Velg Skog’ from their website:
‘VELG SKOG jobber med rekruttering, kompetanse og omdømmebygging for skognæringen.
Velg Skog finansieres av medlemmer i næringen, Landbruks- og matdepartementet, Skogbrukets Landsforening og NHO Mat og Drikke, samt midler fra skogbrukets ulike prosjektfond.’Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU ønsker seg en bedre oversikt over den gamle skogen vi har igjen i Norge.
– Vi har ikke noen ordentlig kartlegging av den eldste skogen, sier hun.
Mellom en tredjedel og en fjerdedel av skogen er enda ikke flatehogd.
Denne skogen ligger ofte ulendt og er vanskelig å komme til.
– Det er indrefileten i skogen vår i dag. Skikkelig gaupeterreng, sier Sverdrup-Thygeson
Denne skogen, som kan kalles naturskog, er «i sterk nedgang», ifølge naturindeksrapporten som ble lansert nylig.
En tidligere rapport av Storaunet og Rolstad 2015, viste at arealet med naturskog minket med 1,3 prosent årlig fra 90-tallet til 2013.
Dersom det fortsetter på samme måte, vil det meste av naturskogen være hogd om 50 – 60 år, og kanskje om 30 år for granskogen, skrev forskerne i 2015.
Da kan også rester av gammel eller urskogsnær skog som ikke er vernet, bli borte.
https://www.forskning.no/miljo-skog-skogbruk/er-vi-i-ferd-med-a-glemme-hvordan-skogen-egentlig-ser-ut/1783956